|
"Byen" mot
Nordishavet
Fiskeværet Nyksund
var i begynnelsen av 1900-tallet det nest største fiskeværet i
Vesterålen. I 1970-årene ble fiskeværet fraflyttet, og har
seinere stått som symbol på strukturendringer i det nordnorske
kystfiskesamfunn. Samtidig med nedgangen i Nyksund skjedde det en
oppblomstring av tettstedet Myre. En rekke virksomheter ble bygd opp
rundt hjørnesteinsbedriften A/L Øksnes-Langenes Fiskeindustri, som
ble etablert i midten av 1950-årene. Myre er i dag en av landets
største fiskerihavner.
Bebyggelsen i
Nyksund er bypreget. De lange sammenhengende kaistrekkene forsterker
dette inntrykket. Stedet hadde få ressurser ut over beliggenhet
nær fiskefeltene. Jordsmonnet var karrig, det var ikke ferskvann,
og beboerne hadde ingen muligheter for å skaffe torv eller ved til
brensel. Men her etablerte smed, baker, fiskekjøpere og handelsmenn
seg. I sesongen kom skreddere og skomakere, omreisende artister og
lekpredikanter. Fiskere i stort antall slo seg ned i de mange
rorbuene. Staten eide fiskeværet, så igangsetting av
næringsvirksomhet og leie av rorbuer kunne skje mot en rimelig
avgift.
Særpreget for
stedet er keiene i to plan som ble bygd like etter århundreskiftet.
Hensikten med de toetasjes kaiene forklares med de ulike flo- og
fjæreforholdene. Kaiene var først og fremst arbeidsplasser, men
fungerte også som møtested for fastboende og tilreisende.
I det barske
mannfolkmiljøet i nordlandsbåtenes tid ble det ofte både bråk og
spetakkel. Brennevinsdiskenhos handelsmannen ble flittig besøkt,
noe som ikke sjelden førte til slagsmål. Det begynte derfor å gå
rykter om at djevelen selv skepte seg om til en sort hund for å
vise tenner i "godt selskap".
Et annet sagn
forteller at en vinternatt med voldsomt uvær slo sjøen inn i ei
rorbu i Nyksund og trakk med seg en ung gutt ut i det opprørte
havet. Guttens liv sto ikke til å rede. I ettertid høres en
pistrende lyd som fra en såret oter hver gang det brygger opp til
uvær i det gamle fiskevæet.
Ny fiskeriteknologi
og aktiv bruk av flyttebidrga fra det offentlige førte til at
fiskeværet ble fraflyttet i slutten av 1960-årene. Hus og anlegg
gikk en trist skjebne i møte.
Tidlig i 1980-årene
fikk en tysk sosialpedagog ideen om å bruke Nyksund til et
internasjonalt møtested for ungdom. I flere år var han drivkraften
og ildsjelen bak Nyksundprosjektet. På slutten av tiåret var det
om sommeren fats bussforbindelse mellom storbyen Berlin og det gamle
fiskeværet. Hundrevis av ungdommer kom fra Europa for å arbeide og
feriere. Etter ti års tid tok også dette slutt.
Lyset, naturen og
bebyggelsen trekker fotografer og bildekunstnere til fiskeværet.
Stedet har ved flere anledninger vært innspillingssted for film- og
videoproduksjoner. Blant annet er spillefilmene "Etter Rubicon"
og "Isomnia" delvis innspilt i Nyksund.
All denne
oppmerksomheten har skapt en gryende interesse lokalt for bevaring
og utvikling av stedet - blant annet i reiselivsammenheng.
|
